Hvordan kan jeg
som lærer være med å legge til rette for at mine elever skal lære å like
musikken de hører i musikkhistorieundervisningen? Er det for mye å håpe at
elevene skal få musikkopplevelser i en undervisningstime? For å nærme meg dette
spørsmålet vil jeg undersøke den russiske pedagogen og didaktikeren Lev S.
Vygotsky og arbeidet hans med det sosiokulturelle læringssynet.
Fordi jeg er interessert i hvordan en lærer kan være med på å gi
elever, eller lede elever inn i, musikkopplevelser vil jeg se nærmere på det
som det sosiokulturelle læringssynet sier om den nærmeste utviklingssonen og
forholdet mellom lærer og elev. Det er fordi jeg tror at denne er med på å
legge noen viktige rammer for elevens læring, og den læringen som gjør at
eleven kan lære å like musikken og kanskje få egne musikkopplevelser i en
undervisningstime. Jeg mistenker at relasjonen
mellom lærer og elev er avgjørende for om eleven tillater seg å åpne seg opp
for å oppleve musikk i et fag som musikk i perspektiv (VGS).
Vygotsky og det sosiokulturelle læringssynet
Det
sosiokulturelle læringssynet tar for seg en dypere læring hos eleven som
kanskje ikke er like lett å se, som for eksempel i det behavioristiske
læringssynet. Elevens følelser og personlige opplevelser er eksempler på sider
ved en læringsprosess som er svært vanskelig å forske på av mange ulike
grunner, men kort sagt fordi det krever tilgang og kommunikasjon med det indre
i mennesket.
Den sosiokulturelle teorien hviler på tre grunnleggende forutsetninger
om hvordan eleven lærer. For det første lærer elever når de deltar i
kunnskapsprosesser. Når de får gjøre noe. For det andre er elevene aktive
medskapere av ny kunnskap, som for eksempel gjennom prosjektarbeid. For det
tredje kan kunnskap forandres. Det siste punktet henger sammen med det andre,
for dersom kunnskap ikke kan forandres kan heller ikke elever være med å skape
ny kunnskap. (Manger 2015)
I følge Vygotsky avhenger
barnets læring i stor grad av menneskene rundt barnet. ”Barns kunnskaper,
ideer, holdninger og verdier utvikler seg i samhandling med andre.” (Lyngsnes
og Rismark 2015:67)
Vygotsky og den nærmeste utviklingssonen
Vygotsky reagerte
på at de mye av forskningen på barns læring i stor grad var med på å sementere
barnets svakheter gjennom skjemaer, tallfesting og intelligenstester i stedet
for å være til hjelp for å sette en kurs videre. I stedet ville Vygotsky finne
de individuelle sterke sidene og talenter, og deretter finne en pedagogikk som
kan lede barnet videre i læringen. ”God
pedagogisk praksis handler derfor om å forstå hvordan man kan legge til rette
for den enkeltes utfoldelse.” (Manger 2015:195) En slik pedagogisk praksis er
intensjonen bak Vygotskys den nærmeste utviklingssone.
På
det aktuelle nivået som en elev befinner seg kan vedkommende løse problemer
uten hjelp, men eleven kan ikke lære seg noe nytt. I forlengelsen av det
nivået som eleven befinner seg på er det et nivå eller en sone med et visst
utviklingspotensial som eleven kan trå inn i. Denne sonen kalles den nærmeste
utviklingssonen. I denne sonen klarer eleven å tilegne seg ny kunnskap med
hjelp fra en annen. Eleven trenger altså hjelp fra en annen for å kunne løse problemene,
noe som impliserer at den andre personen må ha en kompetanse som eleven selv
ikke har. Med denne kompetansen kan læreren hjelpe eleven i strukturering av et
fagområde og i kritisk vurdering. På denne måten kan eleven forbli motivert.
(Lyngsnes og Rismark 2015)
Hvordan kan jeg legge til rette for
musikkopplevelser?
Er
det mulig å svare på spørsmålet jeg åpnet blogginnlegget ut i fra den teorien
jeg har presentert ovenfor? Hvordan kan jeg som lærer være med å legge
til rette for at mine elever skal lære å like musikken de hører i
musikkhistorieundervisningen?
Musikkopplevelser kan i stor grad svare til det den
sosiokulturelle læringsteorien tar opp som en dypere læring som ikke kan ses.
Opplevelsen av musikk kan slå ut på så mange ulike måter, og det er derfor
veldig vanskelig å måle ved hjelp av skjemaer for vurdering. Det kan også være
vanskelig å forutse hvilke reaksjoner en kan få i møte med musikken. For at en
lærer skal være med og legge til rette for musikkopplevelser kreves det en
kommunikasjon med elevens tanker og indre følelsesliv, og det krever mye av en
relasjon mellom lærer og elev.
Vygotsky presiserer betydning av menneskene rundt barnet som lærer i
skissering av den nærmeste utviklingssonen. Som lærer blir det min oppgave å
kartlegge hvor eleven befinner seg i forhold til fagstoffet og hvilket forhold
de har til musikk, slik at jeg vet mer hvilken musikk jeg kan introduserer til
dem, og hvordan jeg skal gjøre det.
Ifølge Vygotsky går ytre aktiviteter forut for de indre, og
at utviklingen dermed skjer to ganger. Først skjer utviklingen på et sosialt
plan, og så skjer den på et individuelt plan. (Manger 2015)
Med bakgrunn i dette kan det være en ide for eleven å være
med i en felles lytteprosess sammen med klassen, før eleven får i oppgave å
fokusere på den individuelle opplevelsen av musikk. På denne måten får eleven
sammen med andre nærme seg musikken og musikkopplevelsen i samhandling med
andre, etterfulgt av at tankevirksomheten rettes innover.
For
Vygotsky og den sosiokulturelle læringsteorien er språk som verktøy essensiell
i kommunikasjonen og relasjonen mellom elev og lærer. Det er også en
forutsetning med tydelig kommunikasjon for at en lærer skal kunne hjelpe og
lede eleven inn i musikalsk erfaring, hvor eleven forhåpentligvis kan få
opplevelser med musikk.
Hva har jeg skrevet om i dette
blogginnlegget?
Jeg har i dette blogginnlegget
forsøkt å finne svar på hvordan jeg som lærer kan være med på å legge til rette
for at elever skal få opplevelser med musikk i musikkhistoriefaget i den
videregående skole. Ved bruk av Vygotsky og den sosiokulturelle læringsteorien
har jeg brukt tankegods til å nærme meg noen svar på spørsmålet mitt. Jeg
fokuserte på den nærmeste utviklingssonen og løftet frem oppgaver som en lærer
har for å legge til rette for god læring.
Kildeliste
Manger, T., Lillejord, S., Nordahl, T., & Helland, T. (2015).
Livet i skolen : grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap : 1 : Undervisning og
læring (2. ed. Vol. 1). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.
