Vygotsky og musikkopplevelser

Hvordan kan jeg som lærer være med å legge til rette for at mine elever skal lære å like musikken de hører i musikkhistorieundervisningen? Er det for mye å håpe at elevene skal få musikkopplevelser i en undervisningstime? For å nærme meg dette spørsmålet vil jeg undersøke den russiske pedagogen og didaktikeren Lev S. Vygotsky og arbeidet hans med det sosiokulturelle læringssynet.

Fordi jeg er interessert i hvordan en lærer kan være med på å gi elever, eller lede elever inn i, musikkopplevelser vil jeg se nærmere på det som det sosiokulturelle læringssynet sier om den nærmeste utviklingssonen og forholdet mellom lærer og elev. Det er fordi jeg tror at denne er med på å legge noen viktige rammer for elevens læring, og den læringen som gjør at eleven kan lære å like musikken og kanskje få egne musikkopplevelser i en undervisningstime. Jeg mistenker at relasjonen mellom lærer og elev er avgjørende for om eleven tillater seg å åpne seg opp for å oppleve musikk i et fag som musikk i perspektiv (VGS).

Vygotsky og det sosiokulturelle læringssynet

Det sosiokulturelle læringssynet tar for seg en dypere læring hos eleven som kanskje ikke er like lett å se, som for eksempel i det behavioristiske læringssynet. Elevens følelser og personlige opplevelser er eksempler på sider ved en læringsprosess som er svært vanskelig å forske på av mange ulike grunner, men kort sagt fordi det krever tilgang og kommunikasjon med det indre i mennesket.

Den sosiokulturelle teorien hviler på tre grunnleggende forutsetninger om hvordan eleven lærer. For det første lærer elever når de deltar i kunnskapsprosesser. Når de får gjøre noe. For det andre er elevene aktive medskapere av ny kunnskap, som for eksempel gjennom prosjektarbeid. For det tredje kan kunnskap forandres. Det siste punktet henger sammen med det andre, for dersom kunnskap ikke kan forandres kan heller ikke elever være med å skape ny kunnskap. (Manger 2015)

I følge Vygotsky avhenger barnets læring i stor grad av menneskene rundt barnet. ”Barns kunnskaper, ideer, holdninger og verdier utvikler seg i samhandling med andre.” (Lyngsnes og Rismark 2015:67)

Vygotsky og den nærmeste utviklingssonen

Vygotsky reagerte på at de mye av forskningen på barns læring i stor grad var med på å sementere barnets svakheter gjennom skjemaer, tallfesting og intelligenstester i stedet for å være til hjelp for å sette en kurs videre. I stedet ville Vygotsky finne de individuelle sterke sidene og talenter, og deretter finne en pedagogikk som kan lede barnet videre i læringen. ”God pedagogisk praksis handler derfor om å forstå hvordan man kan legge til rette for den enkeltes utfoldelse.” (Manger 2015:195) En slik pedagogisk praksis er intensjonen bak Vygotskys den nærmeste utviklingssone.

            På det aktuelle nivået som en elev befinner seg kan vedkommende løse problemer uten hjelp, men eleven kan ikke lære seg noe nytt. I forlengelsen av det nivået som eleven befinner seg på er det et nivå eller en sone med et visst utviklingspotensial som eleven kan trå inn i. Denne sonen kalles den nærmeste utviklingssonen. I denne sonen klarer eleven å tilegne seg ny kunnskap med hjelp fra en annen. Eleven trenger altså hjelp fra en annen for å kunne løse problemene, noe som impliserer at den andre personen må ha en kompetanse som eleven selv ikke har. Med denne kompetansen kan læreren hjelpe eleven i strukturering av et fagområde og i kritisk vurdering. På denne måten kan eleven forbli motivert. (Lyngsnes og Rismark 2015)

Hvordan kan jeg legge til rette for musikkopplevelser?

Er det mulig å svare på spørsmålet jeg åpnet blogginnlegget ut i fra den teorien jeg har presentert ovenfor? Hvordan kan jeg som lærer være med å legge til rette for at mine elever skal lære å like musikken de hører i musikkhistorieundervisningen? Musikkopplevelser kan i stor grad svare til det den sosiokulturelle læringsteorien tar opp som en dypere læring som ikke kan ses. Opplevelsen av musikk kan slå ut på så mange ulike måter, og det er derfor veldig vanskelig å måle ved hjelp av skjemaer for vurdering. Det kan også være vanskelig å forutse hvilke reaksjoner en kan få i møte med musikken. For at en lærer skal være med og legge til rette for musikkopplevelser kreves det en kommunikasjon med elevens tanker og indre følelsesliv, og det krever mye av en relasjon mellom lærer og elev.

Vygotsky presiserer betydning av menneskene rundt barnet som lærer i skissering av den nærmeste utviklingssonen. Som lærer blir det min oppgave å kartlegge hvor eleven befinner seg i forhold til fagstoffet og hvilket forhold de har til musikk, slik at jeg vet mer hvilken musikk jeg kan introduserer til dem, og hvordan jeg skal gjøre det.

Ifølge Vygotsky går ytre aktiviteter forut for de indre, og at utviklingen dermed skjer to ganger. Først skjer utviklingen på et sosialt plan, og så skjer den på et individuelt plan. (Manger 2015)

Med bakgrunn i dette kan det være en ide for eleven å være med i en felles lytteprosess sammen med klassen, før eleven får i oppgave å fokusere på den individuelle opplevelsen av musikk. På denne måten får eleven sammen med andre nærme seg musikken og musikkopplevelsen i samhandling med andre, etterfulgt av at tankevirksomheten rettes innover.

            For Vygotsky og den sosiokulturelle læringsteorien er språk som verktøy essensiell i kommunikasjonen og relasjonen mellom elev og lærer. Det er også en forutsetning med tydelig kommunikasjon for at en lærer skal kunne hjelpe og lede eleven inn i musikalsk erfaring, hvor eleven forhåpentligvis kan få opplevelser med musikk.

Hva har jeg skrevet om i dette blogginnlegget?

Jeg har i dette blogginnlegget forsøkt å finne svar på hvordan jeg som lærer kan være med på å legge til rette for at elever skal få opplevelser med musikk i musikkhistoriefaget i den videregående skole. Ved bruk av Vygotsky og den sosiokulturelle læringsteorien har jeg brukt tankegods til å nærme meg noen svar på spørsmålet mitt. Jeg fokuserte på den nærmeste utviklingssonen og løftet frem oppgaver som en lærer har for å legge til rette for god læring.

Kildeliste

Manger, T., Lillejord, S., Nordahl, T., & Helland, T. (2015). Livet i skolen : grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap : 1 : Undervisning og læring (2. ed. Vol. 1). Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.

Lyngsnes, K., & Rismark, M. (2015). Didaktisk Arbeid. Oslo : Gyldendal Norsk Forlag AS 1999.